Guds kjærlighet

Det er en sak jeg har gått og tenkt mye på i det siste, noe jeg har fra en andakt av H. E. Nissen. I boken "Ett er nødvendig" har han tatt for seg teksten fra Jes.43:4, der disse ord blir sagt til profeten: 

"Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg..." Dette gjelder meg, dette gjelder også deg! Vi har så lett for å tro at Gud bare elsker når vi elsker, eller at Gud er trofast bare når vi er trofast. Vår tanke setter Gud på sidelinjen når vi innbiller oss at han elsker bare når kristendommen går på skinner. Tenk når alt omkring oss raser sammen, hvem skal vi da søke trøst hos? Slik bedrar vi oss selv, og gjør Guds kjærlighet til noe vi har fortjent. Denne villfarelsen må vi be Gud vise oss før den virkelig får rom i oss! For Bibelen gir løfter om noe helt annet.

"Det er hans kjærlighet som gir deg verdi." Tenk over dette. Dette sitatet fra samme andakt er så ufattelig godt og viktig! Frelsen ligger ikke i vår kjærlighet eller i vår trofasthet, men ene og alene på Gud. Her er det grunn nok til å gi syndere som deg og meg en ufattelig og uvisnelig verdi. I Guds kjærlighet er vi alt, og samtidig, uten hans kjærlighet er vi intet. Derfor henger vårt liv, vår frelse alene i denne vår Guds kjærlighet og trofasthet.

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere." Rom.5:8

"Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv." 2.Tim.2:13

Hør du som gråter over ditt liv: trøstet av Jesus kan du få bli!

Han sonet synden, holdt vært et bud, han går imellom deg og din Gud!

Så stiller jeg samme spørsmål som Hans Erik Nissen også stiller: Hvordan kan du vite at du er dyrebar i Guds øyne? Svaret finner vi i Bibelen, mange plasser, og dette er et av dem:

"Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner." Joh.15:13

Så sant, så enkelt! Tenk om vi bare kunne bygge på dette ene enkle budskap! Ikke legge noe til, ikke trekke noe fra, men stole alene på hele kristendommens sentrum; syndenes forlatelse. Det kommer ikke lengre an på deg, for du og ditt er verdiløst uten Guds kjærlighet. Takk og lov for at han elsker! Hør mine venner! Det er til deg han lover dette. I Jesu kjærlighet er du trygg.

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg."Gal.2:20

Avslutter med en god sang:

Min Frelser, du som legedommen eier

For hvert et sår jeg fikk på kampens dag,

Kan jeg ei komme til deg med min seier,

Så kan jeg komme med mitt nederlag.

Og kan jeg ei med lovsang i mitt hjerte

Med takkesalmer deg i møte gå,

Så kan jeg komme med min nød og smerte,

Og med en ydmyk bønn for tronen stå.

Kan jeg ei se deg åpent inn i øyet

Og glede meg i all din kjærlighet,

Så kan jeg dog mitt hode for deg bøye

Og slå mitt blikk i anger for deg ned.

Kan jeg ei med den sterke troens hele

Og fulle glede ile til din favn,

Så kan jeg stille for din trone knele

Og under tårer kalle på ditt navn.