Når hatet får slå rot

Det har i den senere tid vært rettet stort fokus mot det som har foregått i sal 250, der Anders Behring Breivik har hatt sitt rettsoppgjør i forbindelse med 22.juli-hendelsen. Mye har vært framme, der spørsmålet om tilregnelighet/utilregnelighet bla. har vært mye diskutert. Det er ikke dette jeg her skal kommentere, det får media ta seg av, men heller noe som kan berøre enda vanskelige ting enn selve rettsoppgjøret. Dette handler i bunn og grunn om tilgivelse.

Med fare for å vekke sinne og følelser, vil jeg helt kort kommentere noe som etter min mening feilaktig dyrkes og næres, spesielt i media. I bunn og grunn gjelder dette hatet mot Breivik, den uforsonlige holdningen som etter hvert har fått slå rot, ikke bare hos ofre, men også til den allmenne lekmann. Hva dette fører til, og hva dette har å si for Norge, er det ingen som vet. Det er kanskje nå grunn til å spørre noe retorisk: Hva skjer i et samfunn der hatet får slå rot?

Jeg vil nå i begynnelsen bemerke at det i et slikt tilfelle er lov til å bli sint, ja, kanskje vred er en bedre betegnelse. En skal reagere på det som er ondt. Hatet mot urettferdighet og det onde bør og skal alltid ha en plass i våre liv, det vitner Bibelen også om. "Bli vred, men synd ikke", sier apostelen, og Jesus selv kunne vise både vrede og harme over urett som skjedde. Vi skal forsake Djevelen og alt hans vesen, samt den urett som skjer blant oss i verden. Likevel, vi skal være varsomme med å dyrke hatet. Jeg tror ikke Bibelen legitimerer for dette, uansett handling!

I en pressekonferanse nå nylig, like etter at rettsaken var avsluttet, hadde forsvarer Lippestad et klokt og godt svar på et spørsmål om forsvarers eget forhold til Breivik. "Akkurat som politiet, rettsvesenet og aktorer har jeg behandlet Anders Behring Breivik profesjonelt og som et hvilket som helst annet menneske." (fritt referert). Poenget mitt er dette: Den handlingen Breivik gjorde, var forferdelig, og jeg forstår svært godt når det er vanskelig for ofrene å tilgi denne massemorderen. Samtidig tror jeg det er galt å ikke søke tilgivelse og forsoning!

Bibelen gir klare anmodninger til mennesket om å tilgi. Jesus sier: "Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til." Matt.5:38-39. Dette er Jesu sinnelag mot alle mennesker, gode som onde! Ikke nok med det, men Jesus kjenner det innerste i alle, og vet hvilke tanker vi har for hverandre. Likevel viste Jesus slik kjærlighet for deg og meg, at han var villig til å gi sitt liv for oss! Bibelen sier: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner." Jesus døde for meg, Jesus døde for deg. Han døde for alle mennesker, også Breivik!

I Bibelen står det klart og tydelig at det ikke er noen forskjell på mennesket, for "alle har syndet og står uten ære for Gud." Rom.3:23. I oss selv er vi alle en Breivik! Ja, verre enn som så, for vi kjenner ikke menneskets innerste tanker. Det er det bare Gud som gjør! Mange sier at mennesket er godt på bunnen, men dette lærer ikke Bibelen. Den sier tvert imot at vel kan mennesket være godt ytre sett, da normer og verdier holder oss i "bås", men "i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt." Rom.7:18. Vi er syndere alle sammen, uten unntak!

Tross denne bakgrunn, med egoistiske tanker, synd og elendighet, elsket Gud oss, og han formaner også alle til å vise samme hjertelag. Apostelen Paulus skriver: "Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke!" Rom.12:14. Jeg sier på ingen måte at dette er lett, for vi er alle syndige mennesker, men vi burde ha dette som mål og siktepunkt. Da vinner kjærligheten terreng! Ondskap avler ondskap, og for å overvinne det onde er vi nødt til å vise kjærlighet! "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." Rom.12:21. Vi siterer til slutt proklameringen som lydde landet rundt like etter 22.juli:

"Når en mann kan vise så mye hat, skal vi desto mer vise enda større kjærlighet!"

Den vakre perla

(Redigert innlegg fra tidligere blogg)


Matt.13, 45-46

"Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den."

Det finnes flere måter å tolke denne lignelsen på. Som mange andre lignelser i Bibelen kan den ha flere betydninger, og i dette tilfellet er begge bibelske. Kjøpmannen kan være oss på leting etter en perle, som er et bilde på himmelen. Vi kan ofre mye for å være Jesu disipler, ja, enkelte også sitt eget liv. Prøvelser og lidelser er noe Bibelen forteller mye om. Jesus selv er et svært godt eksempel på dette. Samtidig kan denne liknelsen også forstås ut fra at kjøpmannen er Jesus og vi perla han ville kjøpe. Det er den siste forståelsen jeg nå har tenkt å skrive noen ord om.

Jesus var villig til å ofre alt, ja til og med seg selv for å kunne gjenopprette vårt barnekår hos Gud. Uten dette offer hadde vi vært fortapt i møte med Gud. Jesu stedfortredende rolle gav oss livet og håpet tilbake. Lignelsen med perla kan bli enda rikere når vi kan se den i lys av den biokjemiske prosessen som skal til for å danne ei perle. Og som vi vet starter det hele i muslingen:

"Perlen er en kalkdannelse som foregår i de fleste muslinger, og som består av det samme materiale som skallet. En ekte perle, naturperlen, oppstår ved at et sandkorn eller et fremmedlegeme kommer inn i en musling. Muslingen utskiller da en såkalt perlesubstans for å innkapsle irritasjonen. Det legges lag på lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare." (Wikipedia.no)

Er ikke dette bildet talende? Jeg tror ikke det var for ingenting Jesus nevnte denne sammenlikningen. Den skitten og lorten perla består av, er synden vår. Daglig kommer det urenheter inn i våre liv og kleber seg sammen til en eneste stor syndeklump. Gang på gang lider vi nederlag, og skylden ovenfor Gud tårner seg opp og stopper aldri. Vi er gjennomtrengt av synd, et vredens barn, uten håp for evigheten.

Evig godt å vite da at Jesus har kunngjort sin frelse! For all den skitten vi har samlet i livet, blir i Jesus til den vakreste perle. Ikke så at synden blir vakker, men synderen! Det som så mørkt og trist ut, blir i Jesus forvandlet til den største rikdom. Og holder du denne perla mot lyset, altså lar Jesus skinne gjennom oss, stråler vi med en enda større glans!


Godt og talende er det også at muslingen gir sitt liv for å skape denne perla. Når perla vokser, vil irritasjonen tilslutt bli så stor at muslingen mister livet. Vi var til stor irritasjon, et vredens barn, men hans kjærlighet overvant utroskapen vi viste han! "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." 1.Joh.4:10. Han, kjøpmannen, gav sitt eget liv for å redde perla si, for å redde bruden han elsket! Det viser verdien perla hadde. Den taksten har Jesus bestemt selv. Så høyt elsket han deg!

Så var det også en liten ting i Apg.7 jeg tenkte å nevne, men før det vil jeg sitere noe vi finner i Kol.3, 1: "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." Dette handler om Kristi innsettelse i himmelen. Jesus ble innsatt i den tjeneste han hadde her på jord. Nå er han også innsatt i himmelen ved Guds høyre hånd, i en herlighet og glede vår tanke ikke kan fange. Men se nå hva Skriften sier når Stefanus sto framfor Det høye råd like før sin død:


"Men han (Stefanus) var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Apg.7, 55-56 

Det er noe veldig fint ved dette! Stefanus så Jesus stå ved Guds høyre hånd, han satt ikke lengre som vi leste i kol 3. Jesus ville ta imot Stefanus med åpne armer, komme han i møte og gi ham seierskronen. Og ikke nok med det, for om vi tenker litt over dette, så er det nettopp slik en vielse her på jord foregår. Bruden kommer inn gjennom dørene, hvit og ren, alle øyne rettes mot henne, og brudgommen reiser seg for å ta imot henne. Stefanus var straks hjemme, hjemme til bryllup i himmelen. Like etter ble han steinet av folkemengden. Likevel vet jeg at smertene han kjente ikke var for noe å regne mot den herlighet som ventet han der hjemme. Tenk, han så Jesus i all hans herlighet, sikkert med en åpen favn, der de for alltid skulle få være sammen. Jesus hadde fått hjem sin brud, perlen var vunnet. Der skal også vi få komme, for det var en åpen dør Stefanus så. Den er åpen i dag, i dag er det frelse å få! Kom og kjenn at Herren er god!

En ny begynnelse

Etter en lengre pause fra den tidligere bloggen jeg hadde, (som jeg forøvrig ikke lengre får tilgang til), vil jeg nå gjenoppta skrivingen og forsøke å sette ord på tanker jeg gjør meg i hverdagen. Intensjonen med denne siden er at Guds ord, det eneste viktige her i livet, skal få virke, da jeg opplever det å skrive som oppbyggende for min egen del. Godt hadde det også vært om noen av dere kunne få noen glimt av hvem Jesus er, vår venn og frelser i livet! Måtte det få være vårt mål med denne siden - få peke på Jesus!