Når hatet får slå rot

Det har i den senere tid vært rettet stort fokus mot det som har foregått i sal 250, der Anders Behring Breivik har hatt sitt rettsoppgjør i forbindelse med 22.juli-hendelsen. Mye har vært framme, der spørsmålet om tilregnelighet/utilregnelighet bla. har vært mye diskutert. Det er ikke dette jeg her skal kommentere, det får media ta seg av, men heller noe som kan berøre enda vanskelige ting enn selve rettsoppgjøret. Dette handler i bunn og grunn om tilgivelse.

Med fare for å vekke sinne og følelser, vil jeg helt kort kommentere noe som etter min mening feilaktig dyrkes og næres, spesielt i media. I bunn og grunn gjelder dette hatet mot Breivik, den uforsonlige holdningen som etter hvert har fått slå rot, ikke bare hos ofre, men også til den allmenne lekmann. Hva dette fører til, og hva dette har å si for Norge, er det ingen som vet. Det er kanskje nå grunn til å spørre noe retorisk: Hva skjer i et samfunn der hatet får slå rot?

Jeg vil nå i begynnelsen bemerke at det i et slikt tilfelle er lov til å bli sint, ja, kanskje vred er en bedre betegnelse. En skal reagere på det som er ondt. Hatet mot urettferdighet og det onde bør og skal alltid ha en plass i våre liv, det vitner Bibelen også om. "Bli vred, men synd ikke", sier apostelen, og Jesus selv kunne vise både vrede og harme over urett som skjedde. Vi skal forsake Djevelen og alt hans vesen, samt den urett som skjer blant oss i verden. Likevel, vi skal være varsomme med å dyrke hatet. Jeg tror ikke Bibelen legitimerer for dette, uansett handling!

I en pressekonferanse nå nylig, like etter at rettsaken var avsluttet, hadde forsvarer Lippestad et klokt og godt svar på et spørsmål om forsvarers eget forhold til Breivik. "Akkurat som politiet, rettsvesenet og aktorer har jeg behandlet Anders Behring Breivik profesjonelt og som et hvilket som helst annet menneske." (fritt referert). Poenget mitt er dette: Den handlingen Breivik gjorde, var forferdelig, og jeg forstår svært godt når det er vanskelig for ofrene å tilgi denne massemorderen. Samtidig tror jeg det er galt å ikke søke tilgivelse og forsoning!

Bibelen gir klare anmodninger til mennesket om å tilgi. Jesus sier: "Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til." Matt.5:38-39. Dette er Jesu sinnelag mot alle mennesker, gode som onde! Ikke nok med det, men Jesus kjenner det innerste i alle, og vet hvilke tanker vi har for hverandre. Likevel viste Jesus slik kjærlighet for deg og meg, at han var villig til å gi sitt liv for oss! Bibelen sier: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner." Jesus døde for meg, Jesus døde for deg. Han døde for alle mennesker, også Breivik!

I Bibelen står det klart og tydelig at det ikke er noen forskjell på mennesket, for "alle har syndet og står uten ære for Gud." Rom.3:23. I oss selv er vi alle en Breivik! Ja, verre enn som så, for vi kjenner ikke menneskets innerste tanker. Det er det bare Gud som gjør! Mange sier at mennesket er godt på bunnen, men dette lærer ikke Bibelen. Den sier tvert imot at vel kan mennesket være godt ytre sett, da normer og verdier holder oss i "bås", men "i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt." Rom.7:18. Vi er syndere alle sammen, uten unntak!

Tross denne bakgrunn, med egoistiske tanker, synd og elendighet, elsket Gud oss, og han formaner også alle til å vise samme hjertelag. Apostelen Paulus skriver: "Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke!" Rom.12:14. Jeg sier på ingen måte at dette er lett, for vi er alle syndige mennesker, men vi burde ha dette som mål og siktepunkt. Da vinner kjærligheten terreng! Ondskap avler ondskap, og for å overvinne det onde er vi nødt til å vise kjærlighet! "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." Rom.12:21. Vi siterer til slutt proklameringen som lydde landet rundt like etter 22.juli:

"Når en mann kan vise så mye hat, skal vi desto mer vise enda større kjærlighet!"