Den vakre perla

(Redigert innlegg fra tidligere blogg)


Matt.13, 45-46

"Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den."

Det finnes flere måter å tolke denne lignelsen på. Som mange andre lignelser i Bibelen kan den ha flere betydninger, og i dette tilfellet er begge bibelske. Kjøpmannen kan være oss på leting etter en perle, som er et bilde på himmelen. Vi kan ofre mye for å være Jesu disipler, ja, enkelte også sitt eget liv. Prøvelser og lidelser er noe Bibelen forteller mye om. Jesus selv er et svært godt eksempel på dette. Samtidig kan denne liknelsen også forstås ut fra at kjøpmannen er Jesus og vi perla han ville kjøpe. Det er den siste forståelsen jeg nå har tenkt å skrive noen ord om.

Jesus var villig til å ofre alt, ja til og med seg selv for å kunne gjenopprette vårt barnekår hos Gud. Uten dette offer hadde vi vært fortapt i møte med Gud. Jesu stedfortredende rolle gav oss livet og håpet tilbake. Lignelsen med perla kan bli enda rikere når vi kan se den i lys av den biokjemiske prosessen som skal til for å danne ei perle. Og som vi vet starter det hele i muslingen:

"Perlen er en kalkdannelse som foregår i de fleste muslinger, og som består av det samme materiale som skallet. En ekte perle, naturperlen, oppstår ved at et sandkorn eller et fremmedlegeme kommer inn i en musling. Muslingen utskiller da en såkalt perlesubstans for å innkapsle irritasjonen. Det legges lag på lag av perlesubstans, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare." (Wikipedia.no)

Er ikke dette bildet talende? Jeg tror ikke det var for ingenting Jesus nevnte denne sammenlikningen. Den skitten og lorten perla består av, er synden vår. Daglig kommer det urenheter inn i våre liv og kleber seg sammen til en eneste stor syndeklump. Gang på gang lider vi nederlag, og skylden ovenfor Gud tårner seg opp og stopper aldri. Vi er gjennomtrengt av synd, et vredens barn, uten håp for evigheten.

Evig godt å vite da at Jesus har kunngjort sin frelse! For all den skitten vi har samlet i livet, blir i Jesus til den vakreste perle. Ikke så at synden blir vakker, men synderen! Det som så mørkt og trist ut, blir i Jesus forvandlet til den største rikdom. Og holder du denne perla mot lyset, altså lar Jesus skinne gjennom oss, stråler vi med en enda større glans!


Godt og talende er det også at muslingen gir sitt liv for å skape denne perla. Når perla vokser, vil irritasjonen tilslutt bli så stor at muslingen mister livet. Vi var til stor irritasjon, et vredens barn, men hans kjærlighet overvant utroskapen vi viste han! "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." 1.Joh.4:10. Han, kjøpmannen, gav sitt eget liv for å redde perla si, for å redde bruden han elsket! Det viser verdien perla hadde. Den taksten har Jesus bestemt selv. Så høyt elsket han deg!

Så var det også en liten ting i Apg.7 jeg tenkte å nevne, men før det vil jeg sitere noe vi finner i Kol.3, 1: "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." Dette handler om Kristi innsettelse i himmelen. Jesus ble innsatt i den tjeneste han hadde her på jord. Nå er han også innsatt i himmelen ved Guds høyre hånd, i en herlighet og glede vår tanke ikke kan fange. Men se nå hva Skriften sier når Stefanus sto framfor Det høye råd like før sin død:


"Men han (Stefanus) var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Apg.7, 55-56 

Det er noe veldig fint ved dette! Stefanus så Jesus stå ved Guds høyre hånd, han satt ikke lengre som vi leste i kol 3. Jesus ville ta imot Stefanus med åpne armer, komme han i møte og gi ham seierskronen. Og ikke nok med det, for om vi tenker litt over dette, så er det nettopp slik en vielse her på jord foregår. Bruden kommer inn gjennom dørene, hvit og ren, alle øyne rettes mot henne, og brudgommen reiser seg for å ta imot henne. Stefanus var straks hjemme, hjemme til bryllup i himmelen. Like etter ble han steinet av folkemengden. Likevel vet jeg at smertene han kjente ikke var for noe å regne mot den herlighet som ventet han der hjemme. Tenk, han så Jesus i all hans herlighet, sikkert med en åpen favn, der de for alltid skulle få være sammen. Jesus hadde fått hjem sin brud, perlen var vunnet. Der skal også vi få komme, for det var en åpen dør Stefanus så. Den er åpen i dag, i dag er det frelse å få! Kom og kjenn at Herren er god!